Underskriftene er levert!

Da var det over. Underskriftene er levert direkte til helseminister Jonas Gahr Støre, og nå håper vi på handling og ikke bare ord! Vi takker for all den fantastiske støtten vi har hatt, og for at så mange har skrevet under på kampanjen vår!

Les mer om oss her:

Dagbladet

Mental Helse

Og så kan dere se innslaget på dagsrevyen HER.

 

Tusen hjertelig takk!

Reklamer

I morgen vil jeg være Deg!

Mange dømmer og har et veldig negativt bilde av en som selvskader, ruser seg, sulter og spiser vekk følelser eller psykiske lidelser generelt. Dette er på mange måter sykodommer man ikke kan se og mye av fordommene og holdningene handler mest om redsel og uvitenhet, men det er helt forferdelig for en person som har en eller flere av disse symptomene som preger livet ens å bli møtt med fordomsfulle og nedlatende holdninger.

Det er svært mange som kan si en eller flere av de nedenstående punktene om seg selv i en eller annen grad, mange er `registrert` i systemet og får hjelp til en friskere/friere hverdag, men mørketallene er store. Mørketallene vil bli mindre etter hvert som samfunnets generelle aksept, toleranse og forståelse vil bli større.

  • Jeg er selvskader
  • Jeg er deprimert
  • Jeg sliter med angst
  • Jeg er psykostisk
  • Jeg har en spiseforstyrrelse’
  • Jeg er narkoman

Mange av disse personene velger å tie. Det er enklere for da slipper man å møte disse holdningene. Psykiske lidelser er veldig sårbart da det ikke kan sees utenpå og ute i samfunnet kan det ofte forveksles eller forbindes med «latskap» fordi man kanskje ikke er i stand til å delta i samfunnet slik det er forventet. Jeg har opplevd å møte denne holdningen både fra unge og eldre, men det jeg synes er merkelig er at jeg får mer forståelse og aksept av de eldre enn de som er på min egen alder.  For å bevare meg selv best mulig må jeg si til meg selv at den uvitende personen VELGER  å se at jeg er lat og ikke vil ta ansvar, ikke gidder å stå opp om morgenen, at jeg heller vil være hjemme å gjøre ingenting enn å jobbe.. . Hadde det enda vært tilfelle… Det folk ikke ser er sorgen og savnet som preger dagene mine i stor grad fordi jeg ikke er frisk nok til å jobbe. Jeg vil heller jobbe 110% og bli sliten av det, jeg vil mer enn gjerne delta på alle verdens aktiviteter daglig, hadde jeg visst for 5 år siden hva jeg vet i dag ville jeg aldri tenkt det var slitsomt å jobbe eller kjedelig ¨å gå på skolen. Nå har jeg alltid elsket å både lære og jobbe og i en periode synes jeg det var kjedelig at vakta mi på arbeidsplassen «kun» varte i 8 timer og jeg syns jeg fikk for lite lekser så jeg lagde mine egne prosjekter med temaer som sto i pensumbøkene. Jeg vet om flere med like stor iver som meg, men som har mått godta et opphold fordi de også sliter med noen av punktene over. Livet `utenfor` samfunnet er ikke greit selv om du tror jeg velger det fordi jeg ikke «gidder å gjøre noe». Det er fryktelig sårbart og derfor blir det enda viktigere å fremme kunnskap og informasjon om psykiske lidelser.

Vi trenger å lære av hverandre. For å lære må vi gi oss tid til å lytte og vi som har erfaring må være villige til å fortelle.        Jeg har brukt denne setningen flere ganger før, men den er så viktig: I dag er det meg, i morgen kan det være deg!

Linn&Sandra

Nye akuttbygg på Østmarka! Men hva med det som foregår inni?

I det siste har det stått mye i Adresseavisen og akuttbyggene på Østmarka psykiatriske sykehus. Flere politikere har besøkt sykehuset og fått sett med egne øyne hvor dårlig egnet byggene er. I dag skriver Adresseavisen at styret i Helse Midt-Norge har vedtatt at det skal bygges et nytt akuttbygg. De skriver «- Nå er snakkeperioden over. Nå må vi over på handling. Forholdene på Østmarka er uverdige, og vi kan ikke være bekjent av at dette, når vi vet hvordan det er der, sa tidligere fylkesmann i Sør-Trøndelag, nestleder i styret, Kåre Gjønnes i møtets mest engasjerte innlegg.»
Dette er gode nyheter, og det er virkelig på tide!

Men så var det det som foregår inni byggene da. Det er veldig bra at de oppgraderer bygningene, men det er også på høy tid at systemet også oppgraderes. Nedskjæringer, ventelister, pasienter som ikke blir hørt, pasienter som blir skrevet rett ut til ingenting. Listen er lang, og dere som har lest i denne bloggen har fått høre forskjellige historier om mennesker som ikke får den hjelpen de trenger. Det er her vår underskriftskampanje kommer inn. Vi vil åpne øynene for politikerne så de ser at psykiatrien ikke bare trenger nye bygg. Den trenger også flere psykologer/psykiatere, mer kompetanse,  og rom for flere pasienter. Alt for mange psykisk syke mennesker står uten hjelp, og det er uforsvarlig.

Men å få nye bygg er en god start. Vi får bare krysse fingrene for at de ikke tar seg den friheten å bygge et bygg med enda færre pasientrom enn det allerede er i dag!

Signaturene skal snart sendes inn!

Hei! Vi beklager så mye for at vi oppdaterer denne bloggen så skjeldent.
Nå som stortingsvalget begynner å nærme seg, skal vi snart levere underskriftene sammen med historiene vi har fått inn til denne bloggen. Vi setter stor pris på alle de 4524 signaturene vi har fått hittil, og vi setter stor pris på hvis dere vil dele underskriftskampanjen nok en gang med venner og familie så vi kan få inn enda flere signaturer!
Det er heller ikke for sent å sende inn flere historier. Jo flere, jo bedre!

Vi har vært i kontakt med folk som vil hjelpe oss å få igjennom denne saken og gjøre den enda mer kjent, så saken vil bli fulgt opp før, under og etter valget.

Mvh. Linn-Karin og Sandra.

Hva skjer med psykiatrien?

De siste årene har manglene i psykiatrien blitt flere og mer betydelige. Det mangler ressurser, kvaliteter og kompetanse i denne delen av helsesektoren, men det er ikke det at disse elementene ikke finnes: De blir bevisst ikke brukt fordi det koster for mye. I følge våre politikere og vår regjering så er det ikke verdt å betale for å redde et menneskes liv: Ditt eller mitt liv. Hva er det som skjer med samfunnet vårt? Hvorfor griper ingen inn og stopper denne negative utviklingen som går på bekostning av menneskeliv? Vi er selv i psykiatrien og har vært det i mange år nå, og vi har begge møtt de to ytterpunktene som finnes: De varme hendene OG de kalde hendene. Det ligger flere innlegg i bloggen her, både selvskrevne og gjesteinnlegg som bekrefter slike møter. Det er ingen overraskelse at de fleste psykiatripasienter profiterer på å møte de varme hendene som er der for å hjelpe deg, de som møter deg med OMSORG, FORSTÅELSE, AKSEPT, TID, RESPEKT OG MEDMENNESKELIGHET.  De kalde hendene er de som får deg til å føle deg enda mindre, enda mer verdiløs og hjelper med å grave ditt hull enda dypere. Det er gjerne disse møtene som forverrer og forlenger sykdomsbildet.
Når skal vi som bærer samfunnet stille som krav til politikerne at vi SKAL bruke av og benytte de ressursene, kvalitetene og bygge opp kompetansen som er med på å redde våre liv på en forsvarlig måte? Det er vesentlig at vi tar det de elementene som fungerer med videre i utviklingen av psykiatrien. For å få til dette er det viktig at pasientene blir hørt og støttet opp av de behandlende i psykiatrien. Sammen er vi sterkere! Vi må forlange at politikerne prioriterer og styrker psykiatrien økonomisk slik at fremtidige behandlingstilbud og behandlingsmetoder får de kvalitetene og ressursene vi trenger for å fremme friskhet i stedet for å opprettholde psykdom i ulike varianter.

I dag er det vi som trenger dette, i morgen kan det være deg. 47249_283766411737324_494170232_n_thumb[1]

Linn&Sandra

Regjeringens bevisste løgn?

http://www.tv2.no/nyheter/politisk/1800-faerre-sengeplasser-i-psykiatrien-2679517.html

Psykiatrien skulle styrkes da Stortinget for over ti år siden vedtok en  opptrappingsplan for psykisk helse.

Men i dag mangler 1800 sengeplasser i forhold til det som ble forutsatt i  planen, skriver Tidsskrift for den norske legeforening.

– Bekymringsfullt

Lederen i Stortingets helse- og omsorgskomité er ikke overrasket.

Leder i Helsekomiteen Harald T.Nesvik, ser med bekymring på de nye tallene som avdekker stor mangel på sengeplasser innen psykiatrien.- Disse tallene om nedbygging i psykiatrien er noe som vi har sett tendensen  til over lengre tid. Nå har vi fått det bekreftet, og det er svært  bekymringsfullt. Vi går i feil retning, sier Harald T. Nesvik.

Mangelen på sengeplasser i psykiatrien går ut over de aller sykeste.

Kritisk for pasienter med voldsproblemer

– Og det store problemet er jo at man faktisk må bygger ned innenfor  spesialisthelsetjenesten, før man bygger opp alternative tilbud ute i  kommunene, sier Nesvik.

Særlig er situasjonen kritisk for pasienter med alvorlige voldsproblemer.

– Terskelen for å komme inn i psykiatrien blir altfor høy, og terskelen for å  bli skrevet ut igjen blir for lav. Vi har dessverre sett en del eksempler på  dette i det siste, at det kan fort gå galt, sier han.

Frykter vold og forfall

Psykiater ved Oslo Universitetssykehus, Maria Sigurjonsdottir, mener  nedskjæringene over hele landet i løpet av de siste ti årene, får alvorlige  konsekvenser for flere grupper av pasienter.

– Men det er hovedsakelig snakk om de sykeste, sier hun til TV 2  Nyhetskanalen.

Kilde: Tv2.no

Gjesteinnlegg: Marthe Alfredsen

Marthe står frem i avisen ang. psykiatriens mest aktuelle tema:

Fredagen i forrige uke hadde jeg et intervju med en journalist på avdelingen 1C på Reinsvoll som nå står i faresonen for å bli forflyttet til Gjøvik, nærmere bestemt i DPS sine ubrukte lokaler. Jeg har mange meninger rundt den aktuelle forflyttingen, og jeg bestemte meg derfor for å selv kontakte Oppland Arbeiderblad. Jeg fikk rask respons, og allerede i dag var det på trykk i avisen, til og med som en liten sak på forsiden.
Som jeg har skrevet litt om tidligere står avdelingen 1C i fare for å bli forflyttet til Gjøvik. Sånn teoretisk sett kunne det ha blitt veldig fint med splitter nye lokaler og kommet nærmere byen, men allikevel så tror jeg ikke det er det som er avgjørende for behandlingen man vil få ved avdelingen dersom man er pasient der. Og, hvis det var slik at et toalett, nyere lokaler og nærmere byen som skulle være de avgjørende faktorene på resultatene etter endt behandling så ville det ikke ha vært behov for kompetanse i det hele tatt. Kompetanse og faglig dyktighet bør være første prioritet.
Mandagens avis, Oppland Arbeiderblad.

For å lese artikkelen kan du klikke på bildet (da blir det større) eller du kan gå inn på nettadressen, http://www.oa.no/nyheter/article6299233.ece